Lenge siden sist...min sommer 2023
Nå skjedde det som har skjedd så mange ganger før i livet mitt: Det gikk ikke etter planen. Noen ganger er det en velsignelse og andre ganger ikke. Denne gangen var det vel litt av hvert. Jeg kan tenke meg at jeg ikke er den eneste som hadde en annerledes sommer enn forventet (mildt sagt) med hensyn til all nedbør og uværet i tillegg. Verken hagesesongen eller tiden på setra ble som jeg hadde tenkt - men det var mye fint likevel og jeg trengte ikke å vanne en eneste gang fra juni.
Jeg vil ikke kjede noen med å skrive en lang tekst om alt som har skjedd. Isteden skal jeg fulle dette innlegg med bildene jeg har tatt i sommer. De fleste av dem er av fine øyeblikk - jeg vil ikke late som om alt var bare solskinn, det var det virkelig ikke verken metaforisk eller ei. Jeg synes bare at det har vært nok tristes i det siste og nå, da jeg reflekterer over det, vil jeg fokusere på det som var fint likevel.
En gammel trebåt ble til...
...en frodig jordfabrik og bed for gresskar og squash.
Mange vekster tåler ikke å stå i umoden kompost/møkk mens gresskar og squash trives t.o.m.. Jeg fylte båten med forrester og møkk fra geitene og komposten fra i fjor og plantet rett oppi. Det ble en suksess tross dårlig vær. Gresskar og squash krever egentlig en del varme og pollineringen ble en utfordring fordi at blomstene fylte seg stadig med vann og masse snegler som spiste dem. Komposten som produserer varme når den brytes ned og min innsats som pollinator gjorde at det ble en bra avling lell.
Det ble massevis av squash - det var tydlig at de grønne trivdes best. 
Det ble bare en eneste gresskar men på nesten 10 kg ! Sorten er en nakenfrøgresskar "Olga" men frøene var ikke fulstndig nakne (dvs uten skal) og gresskaret smakte rå som melon og kokt som potet...
I mai fikk jeg det plutselig veldig travelt fordi at alt skjedde samtidig. Det hadde vært kaldt lenge og så gikk det bare i ett i hagen og naturen generelt. Jeg måtte droppe mye av det jeg hadde planlagt (blant annet å blogge) og fokusere på det viktigste. Så ble det veldig varmt i juni og tørt, bare for å regne fra begynnelsen av juli helt til ut i september.
Jeg reiste på setra med geitene sist i juni og ned igjen midten av september. Det er ikke innlagt strøm i seterhuset og ingen dekning - noe jeg egentlig setter pris på men det ble til en utfordring når været var så dårlig i hele sommer.
Geitene kunne bevege seg fritt men holdt seg stadig i nærheten og var flinke til å komme heimatt. Det gikk også noen kyr der, som jeg var med å melke. De var ikke så flinke...mer vil jeg ikke si om saken ^^
Ikke alle var like samarbeidsvillige - disse to skulle finne ut hvem som er staest - da ble det melking i regnet. 
På setra er det ikke gjerde for å holde dyr inne men ute - geitene synes selvsagt at den siden de befinner seg på er alltids den gale. 
Det er koselig med besøk. Her blir geitene sluppet på beite etter melkingen.
Det er jo viktig med både sol og regn men i sommer var det ikke en god balanse i det hele tatt. Jeg prøvde å fange inn hver solstråle.
Uværet "Hans" har forvandlet oppkjørselen til en bekk og rev med seg masse jord og grus. Heldigvis gikk det ellers bra her. 
Sola viste seg ikke ofte denne sommeren. Da setter man pris på hver eneste solstråle 
1.oktober og en siste dag da jeg kunne late som om det var sommer - det snødde 5 dager senere.
Det var ikke så mange sanketurer for meg enn det som var planlagt. Uten strøm på setra ble det heller ikke mye tørking siden luftfuktigheten var altfor høy for det. Men det har jo ikke bare ulemper med mye regn heller...
Det ble iallfall et soppår. 
Kvelder foran peisen er noe av det beste på regnfulle dager. 
Regndråper kan være så vakre.
Jeg suger i meg sommer som villbier suger honning, sa hun. Jeg sanker sammen til
ronja røverdatter av astrid lindgren
en stor sommerklump jeg kan leve av når… når det ikke er sommer mer.
Min sommerklump består av fine ting og øyeblikk som disse:
Tok hver eneste anledning til å bade her - tittet sola fram så hoppet jeg i vannet. 
Skogstjerne - min absolutte favorittblomst. 
Heldige meg som få være på et så vakkert sted!
Balder er ikke akkurat begeistret for geitene. Han synes nok at de er en blanding av skummel og irriterende. Men med så få anledniger til turer i oppholdsvær så ble det tur til alle sammen. Ikke at jeg egentlig hadde noe valg - så geitene meg så ble de med, og de følgte nøye med.
Fineste turkompisen min. 
Så mye av det jeg elsker i et bildet. 
Happy on the rocks.
Nå er det høst og nesten vinter. Høsten er en tid for refleksjon og takknemlighet. Det er da man begynner å trekke innover - inn- og utvendig. Jeg skal prøve å legge bak meg all frustrasjon over det jeg ikke rakk og fikk til. Isteden vil jeg fremme hvert eneste solstråleøyeblikk. Å gå gjennom mobilen og finne fram bildene og minnene av sommeren hjalp meg il å følle meg takknemlig.
Det ble en fin liten sommerklump likevel og geitene var en stor del av det. Jeg håper at du også har et lager av sommerminner som du kan kose deg med når det er kaldt og mørkt.
Happy Goating
NB_NO 
EN 