beredskap for alle

Beredskap er et ord som ofte blir knyttet til å være innstilt på selve apokalypsen og blir derfor ofte sett på som noe bare for raringer og ekstremt. Jeg vil prøve å vise deg hvorfor jeg synes at beredskap er en veldig fornuftig greie med et stort spektrum som absolutt ikke trenger å være ekstremt. Det er du selv som bestemmer hva du vil forberede deg for eller i hvor stor grad du gidder å la deg oppta med det.
Mens jeg synes at det er tilrådelig for en hver å følge statens anbefalinger om å ha et beredskapslager for tre dager trenger beredskap etter min oppfatning ikke nødvendigvis bety å være innstilt på det verste. (beredskapsbrosjyren fra dsb finner du her)
For min del så innebærer det f.eks. også at jeg forbereder meg på en travel sommersesong med ferdige retter som bare trenger å varmes opp eller tilsettes vann. Slik at at jeg unngår å ta dårlige valg fordi at jeg mangler tid og energi til å tenke på og tilberede et godt måltid. Sent på høsten og om vinteren derimot har jeg god tid til å hermetisere, sylte og koke i bulk for å fryse ned. Det er i tillegg også kjekt å ha noe klart når det kommer uventet besøk. Det som er fint er at da får jeg en praktisk løsning i hverdagen, mens jeg samtidig får et matlager med på kjøpet i tilfelle av en krise.

frykt er en dårlig rådgiver

Det viktigste for å overleve er kunnskap og mulighet for å skaffe seg mat, rent vann og ly/varme.
Dessverre lærer vi veldig lite av det på skolen. Jeg skal ikke gå inn på hva slag scenarier som kunne føre til at en hver av oss kunne befinne seg i en situasjon da de må forsørge seg selv. Det er ikke meningen å spre frykt og uro - tvert imot.
Jeg tror at den som vet at en kunne skaffe seg livsnødvendige ting, trenger ikke å være redd. For meg fungerer det iallfall slik. Jeg sitter ikke og tenker over mulige farer. Jeg føler meg trygg og rolig fordi at jeg vet at jeg kunne overleve i dager, uker og kanskje årevis uten strøm og butikker hvis jeg ville vært nødt til det. I tillegg har jeg opplevd om og om igjen at å bruke tida og energien min direkte til å skaffe meg mat og andre nødvendigheter, gir meg utrolig mye mer enn å jobbe for penger for så å bytte dem til det jeg trenger.

følg etter interessene dine

Jeg har ikke funnet interessen for dyrking gjennom en frykt for en matkrise, men gjennom lidenskapen min for mat. Før så jeg på en hage som noe kjedelig som bare gamle folk driver med. Det fantes jo alltid matbutikker så jeg skjønte ikke vitsen med å bruke energi til å dyrke noe selv. Det var først da jeg begynte å reise og har møtt mye fine folk som dyrket sin egen mat og delte den sammen med kunnskapen og entusiasmen sin med meg at jeg gradvis ble mer og mer begeistret for det. Først rørte bare grønnsaker på meg, så urter til mat og medisin, og nå er jeg fasinert av hele planteriket.
Jeg er overbevist om at folk lærer best av interesse eller nødvendighet. Frykt blokkerer derimot og hvis nødvendigheten inntreffer kan det være for seint å lære seg noe. Derfor synes jeg at det er viktig å finne egeninteresse i emnet man vil lære seg. Start med det du allerede liker fra før og ikke ta på deg for mye med en gang. Kanskje du føler mer for å skaffe deg mat gjennom jakt og fisking? Eller kanskje du kan tenke litt på hvilke planter og sopp du finner på tur som kan være spiselige? Eller du har barn og vil vise dem hvordan en gulrot blir til, og sørger i tillegg for å være litt ekstra selvforsynt? Kanskje det er skjønnheten av blomster som er nøkkelen din til planteriket og/eller du ser på en hage som et kunstprosjekt? Eller du er en som liker å finne praktiske løsninger?

Jeg tror at de aller fleste kan finne noe i å være nærmere tilknyttet naturen og maten sin. Men jeg tror også at alle har sin individuelle måte å gjøre det på. Det er fint å hente inn inspirasjon fra andre, men hvis du fokuserer for mye på målet og finner ikke noe i prosessen å komme deg dit, så tror jeg at det er en stor sjanse for frustrasjon og at du gir opp underveis.
Det følger en liste over kunnskap og ting som jeg synes er kjekt å ha fra et beredskapsperspektiv og/eller fordi de er morsomme og sparer penger. Lista består både av ting som jeg allerede har lært/skaffet meg og sånne som står igjen.

begynn smått

• dyrk noe i vinduskarmen, på balkongen eller i et lite bed
• få fram spirer på vinteren
• kjøp frukt og grønnsaker i sesong og lær deg å gjøre dem holdbare
• bruk det du har - plantepotter av melkekartonger, yoghurtbegre, dopapirrull m.m.
• lag ting selv eller kjøp brukt (det kan være alt fra mat til rengjøring og kosmetikk, gaver, leketøy og hva du ellers kommer på)
• fiks istedenfor å kaste
• samarbeid med folk rundt deg
  du trenger ikke å være flink på alt - slå deg sammen med folk og bidrar med det du kan
• lær deg å fermentere
  • surdeig
  • surkål
  • kombucha
  • vann- eller melkekefir osv.

vann

• ha en brønn og/eller trygg drikkevannskilde i nærheten
• kunnskap og eventuelt redskap for å rensket vann hvis nødvendig

mat

fra naturen

• Kunnskap om identifisering av spiselige planter og sopp
• Jakt & fisking

ʾFRA ‎hagen

• grunnleggende kunnskap om dyrking av:
  • grønnsaker
  • frukt
  • korn
  • sopp
• Kompostering, jorddekke og andre naturlige metoder for å gjødsle og forbedre jorden
• redskaper:
  • trillebår
  • spade
  • ljå
  • greip
• FRØ! og gjerne kunnskap om ordentlig lagring og om å sanke egne frø

fra husdyrhold

• grunnleggende kunnskap om dyrehold for valgte dyreslag
  • geit
  • sau
  • gris
  • høner
  • birøkting
• slakting og foredling av kjøtt
• melking & ysting
• lagring av egg
• høyberging, lauving og andre metoder for å skaffe fôr

tilberedning & lagring

• grunnleggende kunnskap om matlaging og matsikkerhet
• måter for å gjøre avlingen holdbar:
  • lagring i jordkjeller
  • tørking
  • salting, raking, røyking
  • hermetisering & sylting & safting
  • fermentering
  • ysting
  • frysing
• relaterte byggeprosjekter (i praksis eller teori)
  • jordkjeller & improviserte lagre
  • solartørker (uten strøm)
• hold mus og andre skadedyr unna

Ly og varme

ved

• typer trær som egner seg best
• hogging og lagring
• tenning
• effektiv fyring
• redskaper:
  • sag
  • øks
  • gjerne verneklær
  • fyrstikker i vanntett beholder
• lag tennbriketter eller sank bjørkeneve, kongler, peanøtt -og sitrusskall m.m.

klede

• bearbeiding og spinning av ull, lin eller andre materialer
• strikking, hekling, hakking m.m.
• reparasjon av plagg
• stell pent med gode sko

husly

• reparasjoner rundt huset
  • verktøy
• hvordan å slå opp en enkel leir
• isolasjon med det du har (tepper, forheng, ull/hår, mose, halm osv.)

andre nyttige ferdigheter

• første hjelp
• kunnskap om plantemedisin - te, tinktur, salve m.m.
• snekring
• såpelaging
• brygging & vinlaging
• framstilling av salt og sukker
• framstilling av stearinlys (ikke nødvendigvis laget av stearin)
• kvern eget mel & baking
• hvordan å stelle med redskaper og verktøy
• kurvfletting
• garving av skinn
• smiing

kjekt å ha

I tillegg til det som staten anbefaler å ha i beredskapslageret (egenberedskapsbrosjyren finner du her) og det som jeg har nevnt allerede, synes jeg også dette er kjekt å ha:

• en god kniv og redskap til å kvasse den
• tau
• matbeholdere som er luft- og musetette
• bøker
• kvern og morter
• flasker og bøtter

fellesskap

Fellesskap synes jeg er en viktig del av beredskap og hele livet generelt. Som du ser er listen av nyttige ferdigheter lang og noen trenger flere års erfaring for å mestres. Da er det vanskelig at en skal klare alt sjøl. Men både med og uten en krisesituasjon synes jeg at det er best å jobbe sammen, sånn at alle bidrar med det de har og kan. Unge folk kan f.eks. bytte fysiske evner mot kunnskap av de eldre. Eller jeg som driver med geit kan kanskje bytte melk og ost mot egg og frukt? Den slags handel synes jeg er både mye hyggeligere og mer givende en å utveksle penger. I tillegg skaper det et nettverk som avlaster individene og gir både praktisk og moralsk støtte.
Også om kanskje aldri dagen kommer da du virkelig trenger dette nettverket, så er det utvilsomt veldig kjekt å ha. Så bare spør om å få lære eller bytte hvis du synes at noen er flink med det de driver med. Hvis du ikke har eller føler at du har noe å tilby i retur, så er det selvsagt greit å bruke penger. Dette skal ikke være en metode for å utnytte noen.

Det oppstår nok vanligvis automatisk fellesskap i en nødsituasjon men jeg synes at det er både beroligende å ha et fra før, og noe hyggelig i seg selv. Jeg tror det er rett å slett ikke noe å tape ved å satse på felleskap.
En veldig enkel måte å komme i gang er å bidra på dugnad eller gi bort overskudd på det du har. For småskaladyrkere er det for eksempel ofte alt for mange frø i en frøpose. Da kan du spørre naboer eller i en facebook-gruppe om noen vil bytte overskuddet ditt mot noe du ikke har fra før. I tillegg til byttehandelen får du kanskje et hyggelig bekjentskap med likesinnede med på kjøpet. 🙂

Ikke minst er også alle former for pleie og omsorg et bidrag til fellesskap. Passe på unger, stelle med syke og eldre men også det å lytte og bistå er viktige bestanddeler av et sunt samvær. Derfor er jeg sikker på at alle kan bidra med noe.

beredskap - mer enn mat

Beredskap er bortsett fra alle mulige ferdigheter også å se det større bilde. Har du for eksempel mer dyr enn du har areal til å dyrke fôr til så synes jeg at det er verken særlig bærekraftig eller fornuftig fra et beredskapsperspektiv. Heller ikke hvis du skulle ha en grønnsaksproduksjon som er basert på strøm (som belysning og oppvarming) eller bruk av tunge maskiner. Jeg mener ikke at du ikke kan bruke strøm eller traktor som hjelpemiddel så lenge du har tilgang til det. Jeg mener bare at en driftsmåte som krever mer enn nærområdet kan forsyne med, kan ikke regnes som en del av en beredskapsplan.
La meg forklare det med et eksempel. Hvis jeg har valget foretrekker jeg selvsagt at gårdstunet blir brøytet med en traktor eller snøfreser, istedenfor å måke. Spesielt når det kommer mye og tung snø. Likevel synes jeg at et fjøs eller en hvilken som helst annen plass som er viktig å ha tilgang til, burde ikke ligge for langt unna og sånt at man også kunne måke seg fram hvis maskinene ikke skulle virke. En trenger ikke å gjøre alt for hånd - jeg synes bare det er viktig å kunne gjøre det hvis jeg måtte. Det er det som er beredskap (for meg).

Som du ser er lista lang og består av mye mer enn bare mat og dyrking. Jeg tror at de fleste vil finne noe på lista som de har lyst på å gjøre eller vite mer om. Hvis du vil først lese om emnene før du setter i gang, eller synes at bøker er både kjekt å ha og en del av beredskapen så finner du en liste her med mine yndlingsbøker i noen av de nevnte kategoriene.

Jeg håper selvsagt at både du og jeg aldri skal havne i en situasjon da vi trenger disse ferdighetene på alvor, men at vi heller leker oss med dem. Skulle en sånn situasjon likevel oppstå håper jeg at du er og føler deg godt forberedt, og omgitt av folk som bidrar hver med sitt. I mellomtiden ønsker jeg deg lykke til og masse glede med beredskapsprosjektene dine. Har du spørsmål eller innspill om hva som ellers skal være med på lista, skriv gjerne en kommentar.