Kefir - hvorfor jeg elsker den og hvordan du lett kan få det til selv

Hvis jeg skal være ærlig så begynte jeg først og fremst med kefir fordi at jeg elsker yoghurt men jeg synes at det er alt for mye styr å lage den. Det er ikke akkurat komplisert å lage jogurt heller men yoghurtkulturer er termofile som vil si at de liker det temmelig varmt. Problemet med det er at man helst burde holde temperaturen stødig som jeg synes er for mye bryderi. Sammenlignet med melkekefir er yoghurt en skikkelig diva - etter min oppfatning da. For alt som trengs til å lage kefir er et rent glass, melk og kulturen (kefirkorn). Resten skjer helt magisk av seg selv. Vel det er nok bakterie- og gjærkulturene som jobber for at søtmelk blir til nydelig velsmakende kefir men jeg synes jo det høres litt magisk ut.
Det du der på bildet er kulturen som kalles kefirkorn det er den som forvandler melken. Samme kefiren har yoghurtkonsistens som kan være alt fra ganske flyttende til kremete og nokså fast

hvordan du får det til

Det jeg gjør er å sile den fortsatt varme melka opp i et rent glass, plukker kefirkornene fra det glasset som nå er ferdig, skylle disse under kaldt vann for så å legge de opp i glasset med den ferske melken og deretter la jeg den stå på kjøkkenbenken. Da er det bare å vente til jeg synes at den er passe sur (det varierer noe med årstidene/temperatur men det pleier å være etter 2 døgn for min smak. Og så begynner ritualet på nytt.

Du kan også lage kefir når du ikke har tilgang til melk rett fra juret. Til å med pasteurisert helmelk rett fra kartongen går fint. Bruker du kald melk må du bare regne med at fermentasjonen ta noe ekstra tid.

Hvis du ønsker dypere informasjoner om kefirens næringsverdi og historie så kan du lese her på Gry Hammer sin side.
Mens jeg synes at det er kjekt at kefir er også meget sunt så må jeg innrømme, at jeg blir vanligvis ikke overbevist av noe med bare ren fornuft. Jeg lager den hovedsakelig fordi at den smaker godt, er allsidig (på havregryn, i pannekakerøre, som drikke med bær, som starterkultur til ysting og mye mer), lettfordøyelig og aller viktigst fordi at det er så lettvint å lage den.

hvordan du får tak i starterkulturen/kefirkorn

Hvis kulturen trives så kommer den til å formere seg. Derfor er det lett å få tak i kefirkorn da overskuddet ofte gis bort eller selges billig. Hvis du ikke finner noen i nærheten eller av andre grunner foretrekker det så selger også Gry Hammer dehydrerte kefirkorn. Jeg har ingen erfaring med disse, min er fra finn og jeg er kjempetilfreds. Hvis du kommer forbi Lom kommunen kan det også være at jeg har noe til overs hvis du varsler tidsnok. Bare spør 🙂

Jeg skal skrive mer om hvordan jeg bruker kefir til ysting (jeg yster bare for egen husholdning) i fremtidige innlegg. La meg bare si allerede at jeg bruker den som starterkultur i absolutt alle ostene jeg lager. Da trenger jeg ikke å kjøpe eller stelle med flere kulturer. Jeg som liker ting enkelt og greit synes derfor at kefir er noe så vidunderlig kjekt altså!