MELDESTOKK og hvorfor den ikke har fortjent det dårlige ryktet sitt

MELDESTOKK (Chenopodium album) er ikke akkurat en populær plante blant hagefolk og bønder. Den produserer hundrevis av frø og dermed kan en eneste plante føre til en liten åker full av den til neste år eller til og med samme sesongen ved gunstige forhold. Den forholder seg også som hydraen da den får bare flere "hoder" når man skjærer over den. Også blir den ganske høy og skygger over bedene.

Men jeg har ikke tenkt å snakke stygt om meldestokken, tvert imot! Jeg skal fortelle deg hvorfor jeg faktisk er meget glad over å ha den i hagen min. Kanskje du får også smaken på den?

Meldestokk som mat

Visste du at meldestokk er i amarantfamilien og nærme i slekt med quinoa? Den er også kjent som "wild quinoa" i Nordarmerika og frøene kan spises på akkurat samme måte og smaker likt, de er bare noe mer knasende. De kan også bare drysses på salat og smoothier som de er eller spiret. Og med tanke på det så er det jo en kjempefordel at en eneste plante produserer så mange frø..

Bladene brukes som spinat både kokt eller rå. Dessuten har spinaten min gått i stokk i to år på rad nå uansett når og hvordan den ble sådd. Så er fryseren min full av meldestokk isteden som vokste på potetåkeren uten mer tilsyn og inneholder faktisk mer protein, mineraler og vitaminer enn både spinat og kål.
Om våren og så lenge stilkene er fortsatt myke så spiser jeg hele den overjordiske delen av planta. Senere i sesongen bruker jeg bare bladene som la seg enkelt fjerne fra stilkene.

Også blomstertuppene kan spises og de behandler jeg akkurat som brokkoli

Meldestokk som lettstelt grønnsak

Hvis du får sansen for bladene så kan du bruke meldestokken sin egenskap til å danne flere greiner etter at den ble kuttet ned til din fordel. Når du høster så kan du bare klippe den av noen centimeter over jorda (la den gjerne ha igjen et bladpar) så kommer den med nye skudd og du får snart en liten liksomspinatbusk som er lett å høste av og som produserer masse blad.

Også at den selvsår seg lett har sine fordeler nemlig at du verken trenger å kjøpe eller ta være på frøene (til såing) eller å bruke tid på våren da det uansett er så masse ting å gjøre. Meldestokk klarer seg fint alene under hele oppveksten men hvis du vil satse på en stor avling så la den stå der den har god, næringsrik og jevnt fuktig jord.

Når meldestokken trives kan den fort bli over en meter høy men til å med det kan være fordelaktig. Hvis du er ut etter å sanke frøene så er det en behagelig arbeidsstilling og ikke minst så har du mer mat per kvadratmeter hvis du også få utnytte høyden.

Hvordan å holde meldestokk i skjakk

Det finnes selvsagt også plasser der meldestokken er uønsket eller skal holdes styr på. Det er lett å få til med noen enkle tiltak.
Du kan forhindre at frøene spirer ved å dekke til jorden og grave minst mulig i den. Det finnes også mange andre fordeler med å bruke denne metoden som jeg skal skrive om i et eget innlegg siden.

Meldestokk er en av de første ettårige plantene som spirer på våren. Det er en fordel både med tanke på sanking og luking.
Det er de flerårige vekstene som forsyner oss med friskt grønt tidlig på våren. Siden de har lagret energi fra året før i røttene sine får de en tidlig start. (les mer om hvorfor jeg satser mye på flerårige vekster her). Men meldestokken nøler ikke lenge før den spirer heller og dykker opp tidligere enn de fleste av ettårige grønnsakene. Siden spirene er i tillegg ganske lett å kjenne igjen kan de lukes bort lett. Når de fortsatt er små er det nok og bare skrape litt over jorden for å fjerne dem. Hvis jordoverflaten er noe fuktig eller det er meldt regn i løpet av det neste døgnet så plukker jeg spirene opp til slutt så at de ikke skal gro fast igjen. Er det i midlertid tørre forhold så tørker de fort ut og kan bli til jord igjen rett på stedet.
Jeg har også sett bønder som brenner spirene med en type flammekaster der de hadde sådd gulrøtter som trenger god tid for å spire. Det virker som en meget effektiv metode men jeg foretrekker jorddekke da jeg ikke risikerer å brenne ned hele gården. Brenningsmetoden er vel best egnet til store åpne flater som åker og ikke så mye i den vesle kjøkkenhagen min.

fasit

Jeg betegner ikke en plante som ugress som er både en så brukbar og lettstelt matplante og lett å fjerne der den er uønsket. Derfor er den frikjent for denne dommen hos meg. Kanskje klarte jeg å overbevise deg og du kan hilse den velkommen i din hage? Eller kanskje du har for lengst gjort det? Hvis du vil dele erfaringer eller hvis du har spørsmål, skriv gjerne en kommentar.

Happy Goating